Nye funn svekker Kitzmiller v. Dover-avgjørelsen

Forbløffende: Flagellen er bare 5 milliondeler av en centimeter, men har likevel propell, kløtsj, lager, stator, rotor, aksling og elektrisk energiforsyning, forbløffende lik elmotorene vi mennesker produserer. Animasjon: Discovery Institute

Nye studier av flagell-motoren svekker grunnlaget for den amerikanske Kitzmiller v. Dover-dommen. Nå mener forskere at den såkalte T3SS-motoren Type III likevel ikke kan ha tjent som en forløper for flagellum.

Det melder Evolution News, i en lengre gjennomgang av saken.

Foten ned for ID
I 2005 falt den historiske Kitzmiller-Dover-dommen i Pennsylvania, i en rettsak som handlet om hvorvidt man skulle kunne undervise om Intelligent Design (ID) i amerikanske skoler. I dommen settes det likhetstegn mellom ID og kreasjonisme, domstolen satte som premiss at religiøse motstandere av evolusjonen stod bak ID-bevegelsen og at det følgelig var grunnlovsstridig å undervise om ID i de offentlige skolene.

I rettsforhandlingene ble flagellmotoren et sentralt tema, der et vitne, biolog og ID-kritiker Kenneth Miller, hevdet at «de 10 proteinene i Type III-systemet er nesten et nøyaktig samsvar for de tilsvarende 10 proteinene i basen av det bakterielle flagellumet». Miller hevdet dermed at Type-III kunne være en forløper til flagellen. På basis av Millers vitneutsagn konkluderte dommer John E. Jones med at det er «en mulig forløper for det bakterielle flagellum, et delsystem som var fullt funksjonelt, nemlig Type-III sekretorisystem.»

Komplekse maskiner
Flagellene er en type motorer som gir cellene framdrift, for eksempel er det en slik motor som driver sædcellen framover. «Påhengsmotoren» bak på cellen har en diameter på bare fem milliondeler av en centimeter. Likevel inneholder den lille pakken både propell, kløtsj, lager, stator, rotor, aksling og elektrisk energiforsyning – med forbløffende likhetstrekk med elmotorene vi mennesker produserer.

I boka «Darwins Black Box» argumenterte biokjemikeren Michel Behe for at denne type maskiner er så komplekse at de ikke kan ha oppstått av seg selv – dermed må det stå en «designer» bak. Lik en musefelle med spent fjær og et ostestykke på rett plass har disse maskinene en «irreduserbar kompleksitet» der absolutt alle deler må være til stede og rett plassert før de kan begynne å virke. En primitiv og enklere forløper vil ikke ha noen funksjon, og påstanden om at evolusjonen har framskapt slike maskiner er meningsløs, ifølge Behe og hans meningsfeller.

Flagellen ble oppdaget av William Leishman allerede i 1900, men de siste tiårene har forskerne oppdaget en rekke andre molekylære maskiner, inkludert energiproduserende turbiner, informasjonskopieringsmaskiner og til og med robotmotorer.

Også forskere som ikke er tilhengere av Intelligent Design-teorien er preget av undring og respekt over kompleksiteten til disse molekylære maskinene. I en ny artikkel i Journal of the American Chemical Society, «Molecular Pumps and Motors», heter det at «biomolekylære pumper og motorer er, som alltid i naturen, komplekse og utsøkt utformet.» Artikkelen forteller at «biomolekylære pumper og motorer er fremtredende i alle levende systemer og er ansvarlige for alt fra DNA-transkripsjon og membrantransport til muskelutvidelse og sammentrekning.» Tidsskriftet sammenligner «menneskeskapte pumper og motorer» med «deres biologiske fettere» og bemerker at menneskelig teknologi er vesentlig dårligere enn biologiske maskiner:

«De kunstige molekylære pumper og motorer som hittil er utviklet av forskere er primitive, sammenlignet med deres naturlige kolleger», heter det i artikkelen.

Tydelige forskjeller
Men altså; i rettssalen i Pennsylvania var det flagellen det dreide seg om. Og også her foreligger ny forskning: I et paper publisert i Cell, av Jiaxing Tan, «Structural basis of assembly and torque transmission of the bacterial flagellar motor,» sammenlignes strukturen i flagellen med strukturen i T3SS. Og her fant forskerne tydelige forskjeller. Forskjellene utfordrer den evolusjonære likheten som retten i Pennsylvania la til grunn.

«Et faktum til fordel for det første synet på flagellum er at bakterier ville ha trengt fremdrift før de trengte T3SS, som brukes til å angripe celler som utviklet seg senere enn bakterier. Flagella finnes også i et mer variert utvalg av bakteriearter enn T3SS», skriver Tan.

– Den mest rasjonelle forklaringen er at T3SS oppstod senere, sier biokjemiker Howard Ochman ved University of Arizona i Tucson.

New Scientist
Og i en artikkel fra 2017 i Nature Reviews Microbiology konkluderes det med at flagellumet, hvis noe, er forfader til T3SS – og ikke omvendt. Mens altså den nye artikkelen i Cell til og med utfordrer synspunktet om at T3SS i det hele tatt stammer fra flagellumet, på grunn av betydelige forskjeller mellom de to strukturene.

– Disse funnene etterlater tilsynelatende åpne spørsmål om det evolusjonære forholdet mellom flagellum og T3SS eller andre molekylære maskiner. I det minste ser det ikke lenger ut til å være mulig at T3SS er en mulig forløper for det bakterielle flagellumet, skriver artikkelforfatter i Evolution News, Casey Luskin.

Artikkelen vi refererer til over inneholder avansert cellebiologi og ovenstående er bare et forenklet sammendrag.

Du kan lese originalartikkelen i sin helhet her.

#evolusjon#teknologi#biologi