Læreboka Bi2 hevder at Kjell Magne Bondevik forsøkte å hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen. Det er feil. Men historien bak forteller absolutt om noen som iherdig forsøkte å hindre at kritisk tenkning fikk komme inn i klasserommet.
Gyldendals lærebok Bi2 lyver om Norges tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF). Ifølge boka skal Bondevik ha forsøkt å «hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen». Det er blankt løgn.
«Har du Gyldendals Bi2 foran deg, kan du selv slå opp på side 36. Nederst på sida står det følgende:
«Å tone ned evolusjonslærens stilling i skolene har vært kilde til sterke diskusjoner i mange land. I Norge forsøkte daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik å hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen for grunnskolen på midten av 1980-årene». (Gyldendal 2014)
Tålte ikke kritikk?
Det boka viser til her, er den såkalte «apedebatten» i 1986. Mye er skrevet og sagt om det som skjedde, men historikerne vil neppe godta Gyldendals svært spesielle gjengivelse av begivenhetene. Faktisk er det vel så gode grunner til å snu saken på hodet og hevde at «høyt profilerte Oslo-professorer tålte ikke kritikk av evolusjonslæren i skolen. Derfor satte de i gang en velorganisert aksjon for å hindre at skolen ble arena for kritiske motforestillinger, i skarp motsetning til hva de ellers mente om kritisk tenkning i skolen».
Kritisk tenkning er et sentralt element for den vestlige sivilisasjonen og skal også være en av grunnpilarene i den norske skolen. I den generelle delen av læreplanen (2015) står det at «På alle livsfelt krevst kritisk skjønn».
Vil du lese mer om hva læreplanen sier, finner du den her.
Forslagets ordlyd
Vel, tilbake til apedebatten og Gyldendals gjengivelse: Hvilken av framstillingene over er mest korrekt? Var det Bondevik som forsøkte å hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen, eller var det professorene som forsøkte å hindre at Darwin-kritikk fikk plass i skolen?
Det kan du lett finne ut selv. Les videre:
Våren 1986 var Bondevik landets kirke- og undervisningsminister, senere ble han som kjent statsminister, to ganger, mellom 1997 og 2005. Som kirke- og undervisningsminister jobbet han med ny læreplan i skolen, M-85, og det var dette arbeidet som plutselig resulterte i de virkelig store overskriftene. Årsaken var at Bondevik fremmet følgende forslag:
«Skolen må opplyse om at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapelige teorier og Bibelens lære om skapelsen.» (Sitatet over er gjengitt i flere medier, blant annet i Dagbladet 11. februar 2007, som du finner i lenka tre avsnitt lenger ned. Jeg har dessverre ikke funnet originaldokumentet i departementets arkiver)
Bondevik hadde også andre tilføyelser, blant annet at skolen skulle behandle «kritikken av utviklingslæren». Men ingen av forslagene handlet om at utviklingslæren skulle tas ut av pensum, eller at man på noen som helst måte skulle «hindre» at det ble undervist om evolusjonslæren i grunnskolen.
«Pinlige uker»
I læreboka forteller Gyldendal at denne type utspill har vært «kilde til sterke diskusjoner i mange land». Det er selvsagt riktig, det er nok å vise til hva som skjedde her til lands i 1986. Men det er altså neste setning i boka som er feil. Vi lar aktørene selv fortelle om detaljene:
Svein Sjøberg, professor i naturfagenes pedagogikk ved Universitet i Oslo, var en av Bondeviks sterkeste meningsmotstandere. Han skrev dette, i Dagbladet 11. februar 2007:
«Det ble noen pinlige uker for Bondevik og hans politiske ledelse i Kirke- og undervisningsdepartementet. I flere uker gjorde de knapt noe annet enn å forholde seg til denne mediestormen» Samme Svein Sjøberg hadde forøvrig en sentral rolle i mediestormen han selv beskriver. Det forteller Nils Chr. Stenseth, professor i biologi og leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), i Klassekampen i 2009:
Professor Stenseth fortsatte:
«Min egen vurdering av den norske «apeprosessaken» er følgende: Bondevik og hans nære medarbeidere hadde en klar plan om å svekke evolusjonsbiologiens stilling i skolen – og dermed i samfunnet. Men Bondevik var nok ikke godt nok orientert: Under et debattmøte ble jeg invitert til hans kontor for å orientere om evolusjonsbiologiens status innen det internasjonale fagmiljøet, for som hans statssekretær sa: «Vi har ikke vært tilstrekkelig klar over hvor faglig sterkt evolusjonsbiologien står».
Læreboka tar feil
Stenseths vurdering var altså at Bondevik «ville svekke evolusjonsbiologiens stilling» i skolen. Mens læreboka hevder at Bondevik «forsøkte å hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen». Det er to helt forskjellige ting.
Det kan være at Stenseths vurdering er rett; at Bondevik faktisk hadde en plan om å svekke evolusjonsbiologiens stilling i skolen. Det får vi ikke vite. Men om Stenseth kan ha litt eller mye rett, så tar i hvert fall læreboka feil. Det er ganske enkelt ikke dekning for å si at Bondevik «forsøkte å hindre at evolusjonslæren ble med i læreplanen».
Selv skrev Bondevik dette:
Med til historien hører at Bondevik led nederlag. Allerede måneden etter disse hendelsene, i mai 1986, ble det regjeringsskifte, og den nye Ap-regjeringen trakk tilbake Bondeviks plan M-85, og erstattet den med M-87, som ble den gjeldende læreplanen.
I M-87 stod det selvsagt ingen ting om at «skolen må opplyse om at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapelige teorier og Bibelens lære om skapelsen».
Forlaget svarer:
Artikkelen over er forelagt Gyldendal Norsk Forlag. Vi har fått følgende svar fra Ragnhild Bach, Redaktør Gyldendal Undervisning, redaksjonen for videregående skole:
Hei igjen! Takk for at du gjorde oss oppmerksom på dette, vi vil ta det opp med forfatterne. Gyldendal er i gang med å revidere Bi2 i forbindelse med Fagfornyelsen, og denne påstanden er ikke med i den nye utgaven.