Forbauset over Sætre

Karsten Pultz er forbauset over argumentene fra professor Glenn-Peter Sætre.

Innenfor den materielle verden er det ikke mulig å gjøre noen kontrastering feilfri, spesielt ikke hvis oppgaven er å lage maskiner som kan utføre flere funksjoner. Det skriver Karsten Pultz, i sitt motsvar til biologiprofessor Glenn-Peter Sætre.

I en fersk artikkel, «Evolusjonære mangler motbeviser teorien om intelligent design» (Glenn-Peter Sætre, Center for Ecological and Evolutionary Synthesis, Titan.uio.no, 11. mars 2020), er hovedargumentet at dårlig design i naturen gjør det umulig å tro på intelligent design. Mens evolusjonen har produsert underverker, har den også produsert en rekke eksempler på dårlig konstruksjon, hevder han (det får meg alltid til å smile når neodarwinistene bruker ord som «konstruksjon»).

Logikken bak eksemplene på dårlig design som bevis mot ID, er at hvis en funksjon i naturen har mangler, kan den ikke ha blitt intelligent designet. Den samme logikken, brukt på den gamle Jaguaren jeg en gang eide, ville antydet at fordi den hadde mekaniske designfeil, kunne den ikke ha blitt intelligent designet og må nødvendigvis være et produkt av tilfeldige prosesser. Fordi den menneskelige fødselskanalen er smal, fordi mat, vann og luft følger den samme ruten før de splittes i enten magen eller lungene, og fordi vi har visdomstenner, må livet være et produkt av tilfeldig mutasjon og naturlig seleksjon. En designer ville aldri ha gjort feil som ville gjøre det farlig å spise og farlig for kvinner å føde, derfor er evolusjon et faktum.

Jeg har tidligere kommentert på et dansk nettsted om nøyaktig de samme falske argumenterer reist av en dansk biolog, Jan Gruwier Larsen, i sin bok Uintelligent Design (2009). Mitt motargument var og er fremdeles at ethvert intelligent designet apparat nødvendigvis vil inneholde ingeniørkompromisser. Innenfor den materielle verden er det ikke mulig å gjøre noen kontrastering feilfri, spesielt ikke hvis oppgaven er å lage maskiner som kan utføre flere funksjoner. Merkelig nok gjør han et poeng med at kvinners smale fødselskanaler er kompromisset som gjør at kvinner også kan være gode løpere. Argumentet hans ugyldiggjør seg fordi en ingeniør ville trenge å innføre nøyaktig de samme kompromissene. Det er begrensninger i den fysiske verdenen, og resultatet vil være tekniske kompromisser, uansett om du holder deg til naturlig utvalg som handler på tilfeldig mutasjon eller intelligent design.

Poenget som neodarwinistene gjør når de tar opp spørsmålet om såkalt dårlig design er dette:
Vi kan ikke selv produsere levende organismer, men hvis vi kunne ha gjort det, ville vi ha gjort en bedre jobb fordi vi er intelligente designere, se f. eks her. I denne type utspill appellerer man til «de myke hjerter», og spiller på det faktum at kvinner i den tredje verden ofte dør mens de føder. Dette er selvfølgelig ikke et gyldig argument mot ID. For det første er det ikke et spørsmål man stiller innen biologi, siden det er et filosofisk spørsmål om designeren var inhabil, ond, eller om noe i skapelsen gikk galt på et tidspunkt. Argumentasjonen er som når et barn begrunner påstanden om at det ikke finnes noen Gud fordi livet er vanskelig.

Jeg er forbauset over at disse argumentene kommer fra en professor, Glenn-Peter Sætre, en av Norges mest fremtredende evolusjonsforskere. Det virker heller uintelligent å spille på følelser i en argumentasjon angående årsaksforklaringen for livet. Se for deg at ID-folk gjorde det samme, og hevder at, fordi blomster er vakre, må de ha blitt skapt av Gud.

Det er artikler som dette som gjør det åpenbart at akademikerne som holder seg til materialisme har sluttet å gjøre vitenskap. I det 21. århundre er det ID-forskerne som faktisk driver med vitenskap.

Fordi jeg har noe tilknytning til ID-bevegelsen i Norge, kan jeg tydelig se at dette angrepet mot ID er drevet av frykt for det blomstrende norske ID-samfunnet. Nylig ble en stiftelse, BioCosmos, opprettet ved hjelp av en sjenerøs donasjon av en norsk reder. BioCosmos er ment å bidra til å fremme ID, og ut fra denne reaksjonen å dømme begynner det å ligne en virkelig trussel mot det neodarwinistiske paradigmet.

Karsten Pultz

Vil du lese den opprinnelige artikkelen på engelsk? Den finner du her, med kommentarer.