Archaeopteryx ble lenge regnet som et missing link mellom krypdyr og fugl. Den posisjonen har ikke fossilet lenger.
Da det klassiske fuglefossilet Archaeopteryx ble oppdaget i 1863, ble den britiske anatomen Richard Owen, som fant fossilet, raskt enig med Charles Darwin om at dette var verdens eldste fugl. Men Archaeopteryx har fått noen utfordringer. Blant annet døde den ut flere millioner år før sine antatte forfedre.
Spør tilfeldige biologistudenter om hva som er det eldste fuglefossilet som finnes. Sannsynligvis vil de svare Archaeopteryx – det evolusjonære ikon. Men svaret er feil. Historien om hvilket fossil som må antas å være verdens eldste fugl, har mange fortolkninger – like mange som historien om fuglenes evolusjon generelt.
Plassert mellom krypdyr og fugl
Historien om Archaeopteryx startet i 1861, da det ble oppdaget en fossil fjær. Det skjedde i Tysklands nå berømte kalksteinslag Solnhofen i Bayern. Navnet ble Archaeopteryx, satt sammen av ordene archaios, som betyder urgammel, og pteryx, som betyr fjær – altså urgammel fjær.
Bare to år senere fant den britiske anatomen Richard Owen et komplett fossil med fjær. Owen, som støttet Charles Darwins evolusjonsteori, ble raskt enig med Darwin om Archaeopteryx’ unike posisjon i den evolusjonære utviklinga: Dette var verdens eldste fugl, en posisjon fossilet fikk beholde i et århundre. På utviklingstreet ble Archaeopteryx plassert mellom krypdyr og fugl, en fram til da ukjent mellomform mellom to kjente arter.
De faglige diskusjonene om Archaeopteryx har gått gjennom flere årtier, også de seneste årene. I dag er det imidlertid ikke tvil om at Archaeopteryx var en ekte fugl. Den har kranium som en fugl og fullt utviklede asymmetriske vingefjær. Nye studier av fossilets komplekse indre øreknokler og kranieknokler viser dessuten at arten var en utmerket flyver.
Mistet krypdyrtrekkene
Archaeopteryx ble oppdaget kun to år etter utgivelsen av Darwins berømte bok om artenes opprinnelse, og forskere var ikke sene med å peke på Archaeopteryx som et klart missing link. For dem var dette i hovedsak en fugl, men med såkalte krypdyrlignende karakterer, som kunne føres tilbake til dens formodede evolusjonære fortid.
Opprinnelig identifiserte man opptil 21 unike krypdyrlignende karakterer ved Archaeopteryx, blant annet tenner i nebbet, klør på vingene og halebein.
Men etter nyere studier av fossilet har forskerne måttet har oppgi det ene etter det andre av disse karakterene. I dag er det kun ett krypdyrtrekk igjen; halebeinet. Moderne fugler har ikke halebein, de har haler som utelukkende består av fjær. Mens hos Archaeopteryx går halebeinet ut i den første del av halen.
Samtidig er det problemer med fuglens alder. Hovedproblemet er enkelt og greit at den er for gammel til å passe inn i den evolusjonære tidslinja. For, på tross av fossilets ikoniske status; Archaeopteryx er feil plassert i den geologiske lagserien.
Feil på tidslinja
Til dags dato er det funnet i alt syv Archaeopteryx-fossiler, fordelt på to arter. De er alle funnet i Tysklands Solnhofenlag fra sen Jura – med andre ord plassert i lag som er betydelig eldre end dinosaurene.
Ifølge en stadig mer populær evolusjonær fortelling har et ukjent krypdyr utviklet seg til dinosaurer. Deretter utviklet noen av disse dinosaurene – theropoder – seg til fugler. Theropoder og fugler har begge tre fremadrettede tær på hver av sine to bein, men likhetene begrenser seg dypest sett til det. Fugler balanserer fra knærne, mens theropoders bein kan dreie fra hoftene på samme måte som vi mennesker kan.
Ifølge den evolusjonære historien antas det at naturlige prosesser har justert alle theropodens relevante knokler, muskler og nerver mot et fuglelignende vesen. I løpet av de 186 millioner årene det gikk fra Triastiden via Jura- til Krittiden, har dette kanskje skjedd i flere omganger.
Men i denne evolusjonære fortellinga er den totale mangelen på ubestridelige overganger mellom hofte- og knevandrere en stor mangel. Hvilken fossilsekvens kan støtte fuglenes formodede evolusjon?
For å få sammenheng i fortellinga, har man bruk for en sekvens fra krypdyr over dinosaurer til fugler. Ideelt sett bør den første fugl forekomme i øvre krittidslag, som kulminasjonen på millioner av års evolusjon av krypdyrenes forfedre. I stedet forekommer de fleste theropoder i krittlag langt senere enn Archaeopteryx’ plassering i Juratiden.
Enkelt sagt; Archaeopteryx plassering på tidsskalaen blir nesten som å fortelle om besteforeldre som nedstammer fra sine egne barnebarn. Fossilet er simpelthen for langt ned i den geologiske lagserie til å kunne fortelle den antatte evolusjonære historien.
Men, hva hvis noen med redelige hensikter har funnet en fugl i enda eldre lag?
75 millioner år eldre enn Archaeopteryx
I 1983 beskrev paleontolog Sankar Chatterjee noen fuglelignende fossiler fra Triastiden i West Texas. Fossilene lignet en slags fugler og ble kalt Protoavis. Klippeformasjonen Tecovas, der Chatterjees samlet inn flere av Protoavis-fossilene, har en formodet alder på omkring 75 millioner år før Archaeopteryx – som allerede var for gammel til å passe med fuglenes evolusjon! Med påplusning av ytterligere 75 millioner år hang nå historien enda dårligere sammen. Ikke så merkelig at Chatterjee skrev: «Helt fra begynnelsen av ble Protoavis mottatt med mye skepsis».
Hvorfor betrakter evolusjonister Protoavis med skepsis? Ikke på grunn av dens anatomi. I virkeligheten lignet Protoavis mer på moderne fugler enn det senere Archaeopteryx-fossilet, som manglet fuglenes kraftige kjøl på brystbenet der vingemusklene er festet. Protoavis hadde et kjølformet brystben og skulderknokler med den anatomiske oppbygning som er typisk for moderne fugler. Samtidig hadde den tenner i munnen og knokler ut i halen, som er krypdyrlignende trekk. På tross av dette avviser Chatterjees kolleger Protoavis – fordi den ikke passer med den antatte utvikling fra theropod til fugl.
Chatterjee selv mener fortsatt at krypdyr har utviklet seg til fugler – han tror bare det skjedde mye tidligere enn de fleste paleontologer hevder. Men med Protoavis øker problemene på tidslinja. Nå blir dette som å fortelle om oldeforeldre som nedstammer fra sine egne oldebarn!
Konklusjon:
I Wikipedias beskrivelse av Archaeopteryx står det følgende: «Eldre potensielle fugler eller formodede evolusjonære forfedre til fugler er siden blitt identifisert, herunder Anchiornis, Xiaotingia og Aurornis». Den firvingede Anchiornis må ha vært en fugl, da den hadde fjær. Og forskerne har funnet fjærproteiner i fossilmaterialet, likesom de har gjort i Archaeopteryx.
Alle de tre fuglelignende fossiler som er nevnt i Wikipedia er minimum 10 millioner år eldre enn Archaeopteryx. Konklusjon: Dinosaurer kunne ikke utvikle seg til fugler. De tenkte overgangsformene ville ikke ha vært i stand til å fly eller gå. Hvordan kunne de overleve?
Archaeopteryx var overhodet ikke H. G. Wells’ missing link. Den hadde anatomi som en gående fugl med glideflukt, og det er ingen mellomstadier eller forstadier til fjær. Dessuten var Archaeopteryx utdødd lenge før sine formodede forfedre. Protoavis fra Trias må i øyeblikket anses for å være den geologisk eldste fossile fugl. Men dens høyteknologiske anatomi og dens plassering i eldre deler av den geologiske lagserie er en stor utfordring for evolusjonens formodninger.
Artikkelen er skrevet av Brian Thomas, professor i fossil biokjemi, gjengitt i Origo nr. 150. Oversatt til dansk/norsk av Holger Daugaard/Dag Erlandsen
Kilder:
Bergmann, U. et al. 2010. Archaeopteryx feathers and bone chemistry fully revealed via synchrotron imaging. Proceedings of the National Academy of Sciences. 107 (20): 9060-9065.
Chatterjee, S. 2015. The Rise of Birds: 225 Million Years of Evolution, 2nd ed. Baltimore, MD: Johns Hopkins University Press, 102.
Pan, Y. et al. 2019. The molecular evolution of feathers with direct evidence from fossils. Proceedings of the National Academy of Sciences. 116 (8): 3018-3023.
Snow, Philip 2006. The Design and origin of Birds. DayOne Publications, NZ.
Thomas, B. 2019. The World’s Oldest Bird Fossil. Acts & Facts. 48 (10).
Wikipedia.