91 år og klokkeklar

0

Professor Trygve Gjedrem er etter alt å dømme Norges minst oppskrytte mann. Gjennom et langt yrkesliv på Ås var han med og omskapte lakseoppdrett fra hobbyvirksomhet til milliardindustri. Senere har han gjort det samme med reker på Hawaii, karpe i India og tilapia på Filippinene.

Trygve Gjedrem (91) er trolig landets minst oppskrytte mann. I fjor genererte arbeidet hans eksportinntekter for 72,5 milliarder norske kroner!

Den pensjonerte biologiprofessoren, fortsatt klokkeklar i røst og tanke, er ny ambassadør for BioCosmos, den sjette i rekka. På 70- og 80-tallet var han helt sentral da den nye laksenæringa skulle gå fra å være hobby for spesielt interesserte til å bli en av landets mest innbringende næringer. Underveis i løpet la Gjedrem aldri skjul på sitt forhold til verken Skaperen eller darwinismen.

– Når man ser på mangfoldet i naturen og kompleksiteten i livsfunksjonene til de ulike organismene, er det en gåte at dette skal ha laget seg selv uten en intelligent kraft bak, sa han til avisa Dagen for noen år siden.

Akvaforsk på Ås
I 1971 ble Gjedrem den aller første lederen for nystiftede Akvaforsk på Ås, som i dag heter Nofima. Det nye forskningsinstituttet skulle drive systematisk avlsarbeid på laks, etter modell fra alminnelig husdyravl.

Forskerkollegiet på Ås landbrukshøyskole var ikke bare først i verden til å drive avl på laks, de var også først i verden til å drive planmessig avl på en fiskeart over hodet.

Da bondesønnen fra Bjerkreim startet i sin nye jobb, var han ekspert på sau og geit, men helt blank på fisk. Heller ikke de andre forskerne hadde spesiell fiskerikompetanse å vise til. Blant oppdretterne på Vestlandet ble det nye påfunnet møtt med betydelig skepsis. Gründerne som nå ville temme laksen – mange av dem tidligere sildefiskere som hadde mistet livsgrunnlaget da silda forsvant – hadde liten tro på at laksen i nota kunne forandres på. Og i hvert fall ikke av denne gjengen.

Men de første oppsiktsvekkende resultatene forandret alt.

– Jeg husker det ennå. Sivert Grøntvedt på Hitra ringte begeistret. De så forskjell! Tilveksten var økt med hele 15 prosent, samtidig som den nye laksen utnyttet fôret bedre. Et gjennombrudd, og det bare på én generasjon! Jeg glemmer det aldri, forteller Gjedrem. Plutselig ville alle ha avlsmateriale fra den nye superlaksen.

Større enn laksen
Resten er en del av norgeshistorien, men for Trygve og kollegene sluttet det ikke der. Snart hadde arbeidet deres også fått globale ringvirkninger. Gjedrem mente tropiske oppdrettsarter kunne gjennomgå samme avlsprogram som laksen, og snart var de i gang med reker på Hawaii, karpe i India og tilapia på Filippinene.

– Laksen er stor, men tilapiaen er viktigere for verdens matvaresituasjon, sier Trygve Gjedrem.

Og nå handlet det ikke om norske arbeidsplasser og eksportinntekter. Det handlet om å skaffe verden mat, i områder på kloden hvor det fantes få alternativer. Kunne arbeidet få betydning for verdens matvaresituasjon?

Gjedrem er ikke i tvil om at arbeidet med den ekstremt nøysomme tilapiaen har blitt langt viktigere enn laksen. Og han synes i all beskjedenhet at det er stort å ha fått være med på dette.

– I 2020 blir tilapia verdens mest produserte fisk, der spesielt afrikanske land nå har fått nye muligheter til å brødfø sine egne, sier han.

Da herværende journalist møtte den engasjerte pensjonisten for tre år siden, filosoferte han over hva han ville gjort, dersom han fikk et liv til:

– Hadde jeg fått et ekstra liv, skulle jeg ha drevet avl på skjell. Vi utnytter under én prosent av produksjonen i havet, det er enorme muligheter der ute, sa han.

Teltmakermisjonær i Mongolia
Underveis i livsløpet har Gjedrem også gjort andre ting enn å avle fisk. Blant annet har han vært såkalt teltmakermisjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband i Mongolia. I et land som er stengt for vanlige misjonærer, lærte han befolkningen det han kunne om avlsarbeid på finullet sau. Dessuten har mongolerne begynt å dyrke grønnsaker og strikke klær som et resultat av besøket. Som kristen vitenskapsmann mener Gjedrem at hans arbeid med å utvikle arter bare har økt troen på at Gud skapte verden.

– Kunstig utvalg som vi bruker i plante-, husdyr- og fiskeavlen er et kraftig redskap til å forme grupper slik vi ønsker dem. Vi skaper likevel ikke nye arter i avlsarbeidet. Det naturlege utvalget fungerer hele tiden i naturen, men kan ikke skape noe nytt. Så sant det er genetisk variasjon, vil det naturlige utvalget tilpasse og utvikle dyregrupper når miljøet endrer seg. Likevel er det urealistisk at naturlig utvalg skal ha skapt nye arter, uttalte Gjedrem til Dagen.

Seig fisk
91-åringen hører utvilsomt blant de seigeste av oss. Først som 88-åring leverte han inn kontornøklene på Ås og ble pensjonist. Da benyttet han anledninga til å berømme Nofima, for at de ikke for lengst hadde kastet ham ut.

For sin livslange innsats ble Trygve Gjedrem i 2014 tildelt æresprisen Honorary Life Member av den globale oppdrettsorganisasjonen World Aquaculture Society. Han er også hedret med St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse. Men Wikipedia har ennå ikke funnet ham, og etter det vi kan se er han heller ikke nevnt i noe norsk leksikon.

På tide å forandre litt på det?