Hva er BioCosmos?

BioCosmos er en norsk stiftelse, opprettet i september 2018, med formål å informere, spesielt til ungdom og unge voksne, om naturens ingeniørkunst og alle de fantastiske «patentene» som finnes i skaperverket, og som ikke lenger kan forklares som resultat av tilfeldige mutasjoner.

Stiftelsen har kontor i Oslo, og eier og driver nettstedet Biocosmos.no.

Hva gjør BioCosmos?

Innen naturvitenskapene er det gjort mange fascinerende oppdagelser etter årtusenskiftet; oppdagelser som viser oss naturens utstrakte ingeniørkunst. Vi i BioCosmos mener det er viktig at et bredt publikum får innsikt i disse oppdagelsene. Med hjerte for naturen vil vi fremme undring, nysgjerrighet og kunnskap om de storslåtte mesterverkene vi nå kan observere og utforske. Vi vil derfor:

  • popularisere naturvitenskapelig forskning om naturens design, som et alternativ til de rent darwinistiske teoriene om livets opprinnelse og mangfold, samt om menneskets opprinnelse og særpreg.
  • presentere norske filmer, artikler og undervisningsmateriell på nett, samt aktiv drive promotering via sosiale medier, foredrag og andre kanaler.
  • være et apologetisk ressurssenter med et naturvitenskapelig og biovitenskapelig utgangspunkt, i tråd med tradisjonene fra en revitalisering av klassisk naturlig teologi.

BioCosmos er opptatt av rollen som vitenskap og teknologi spiller i vår kultur. Vi arbeider for en bedre forståelse av moderne vitenskap i et kristent verdensbilde, og samarbeider med Origo Danmark om utgivelsen av tidsskriftet «Origo – om vitenskap, skapelse og etikk». BioCosmos er også norske partnere for Discovery Institute i USA, og samarbeider med det tyske Zentrum für BioKomplexität & NaturTeleologie. BioCosmos har hovedkontor i Oslo, med kontakter flere steder i landet.

Hva er Intelligent Design?

Enkelt sagt hevder ‘Intelligent Design’ (ID) at den naturlige verden viser tydelige tegn på å være satt sammen med et formål. Under mikroskopene og over teleskopene ser vi langt mer enn det blinde, målløse krefter kan få til. Styrken til ID er at det hele veien argumenteres strengt vitenskapelig. Selv om ID kan ha filosofiske og religiøse implikasjoner, er det ikke spesielt basert på slike forutsetninger. I sin nåværende form utgjør ID en formidabel utfordring til de darwinistiske teoriene om livets opprinnelse og mangfold.

Ser vi f.eks. på alle de komponenter som skal virke sammen for å få flagellen hos en bakterie til å snurre rundt som en propelliknende motor, er det tydelig at en gradvis utvikling, lik den Darwin gikk inn for, kommer til kort. Hvert korte utviklingsskritt skal nemlig øke flagellens kompleksitet og dermed øke bakteriens evne til å overleve.

Med bilen er det likedan. Vi vet vi at den aldri vil kunne kjøre hvis hjulene, akslingene, batteriet eller andre vitale deler mangler, eller er halvferdige. En bil peker tydelig på at den er resultat av design. Det samme viser flagellen og mange av de tusener andre komplekse strukturer vi kan observere i naturen. Alt dette er ingeniørkunst. Flagellmotoren har et høyere turtall enn en moderne bensinmotor. I takt med at forskningen øker vår viten om hvor uhyre sammenvevde naturen er, øker styrken i den vitenskapelige idé om ID.

ID er ingen ny idé. Så lenge vi har studert den naturlige verden og undret oss på hvordan det hele ble til, har det vært noen blant oss som har konkludert med at universet er designet [1]. Intelligent design i en eller annen form er faktisk så gammel som historien selv. Også Albert Einstein, som ved sine arbeid med tid og rom presset den menneskelig kunnskap til sine ytre grenser, erkjente et slags matematisk sinn bak universet. “Jeg vil vite Guds tanker”, sa han en gang, og la til: “resten er detaljer”.

ID er avledet fra rent vitenskapelige observasjoner, ikke fra religiøse autoriteter, og blir med urett tatt for å være en variant av kreasjonisme. Men ID argumenterer ut fra bevismateriale som blir fremskaffet ved vitenskapelige undersøkelser. Selv om ID kan gi støtte til religiøs tro, så er ID ikke avhengig av den. Misforståelsen er oppstått fra en feilaktig sammenblanding av religiøse og vitenskapelige idéer.

Noen hevder også at ID bare peker på hull i kunnskapen vår («God of the gaps»), hull som før eller senere blir forklart med blinde, formålsløse krefter. Men det motsatte er tilfelle. ID handler ikke om det vi ikke vet, men om det vi vet. ID er et eksempel på vitenskapen om designdeteksjon – hvordan identifisere mønstre arrangert av en intelligent kilde for et formål. Designdeteksjon brukes på en rekke vitenskapelige områder, for eksempel arkeologi, kryptoanalyse og rettsmedisinske vitenskaper.

Mye av vår menneskelige virksomhet handler om å tolke resultater som dyktige design. Vi snakker da gjerne om åndsverk og patenter. Enda viktigere er det at forskere og ingeniører nå har identifisert tekniske kriterier for design i naturen. Selv om disse involverer ganske kompliserte beregninger som bygger på informasjons- og sannsynlighetsteori, er konklusjonene relativt enkle. Design er påviselig når det er lav sannsynlighet og høy spesifisitet. Et objekt eller et system sies å være designet når det er en veldig liten sannsynlighet for at det oppstår ved en tilfeldighet eller som et resultat av en eksisterende lov eller prosess, og når det samtidig samsvarer med et eksisterende mønster som oppfyller et spesifikt formål.

Sammensetningen av levende systemer, som øyet og øret, er tydelige indikatorer på design. Det mest overbevisende argumentet for design ligger i informasjonsinnholdet i DNA, molekylet i hver levende celle som har mye mer data enn moderne programvare. Vi vet at ny informasjon bare kan oppstå fra intelligente kilder, og den klare slutning vi kan dra av informasjonsinnholdet i DNA er at den er ID-basert. Slutningen om at biologisk informasjon er et produkt av intelligente kilder, kan testes og evalueres på samme måte som forskere tester for design innen andre vitenskaper.

Professor Michael Behe ​​har sammenfattet dette slik: “Fra universets fjerne grenser til cellens dyp, har alle grener av moderne naturvitenskap avdekket en oppsiktsvekkende og uventet finjustering – design.” [2].

[1] Se f.eks. S.Thorvaldsen og P.Øhrstrøm: Darwin’s Perplexing Paradox: Intelligent Design in Nature. Perspectives in Biology and Medicine, 56, s.78-98. 2013.
[2] M.Behe: The Edge of Evolution. The Search for the Limits of Darwinism. Free Press, s.219. 2007.