Inligo 

Dag Erlandsen

David A. Sjøen

Redaksjonen 

Steinar Thorvaldsen

Lettlest

Middels

Artikler

Origo

Videoer

Om oss

Footer Menu

Den pensjonerte biologiprofessoren, fortsatt klokkeklar i røst og tanke, er ny ambassadør for BioCosmos, den sjette i rekka. På 70- og 80-tallet var han helt sentral da den nye laksenæringa skulle gå fra å være hobby for spesielt interesserte til å bli en av landets mest innbringende næringer. Underveis i løpet la Gjedrem aldri skjul på sitt forhold til verken Skaperen eller darwinismen.

- Når man ser på mangfoldet i naturen og kompleksiteten i livsfunksjonene til de ulike organismene, er det en gåte at dette skal ha laget seg selv uten en intelligent kraft bak, sa han til <a href="https://www.dagen.no/Nyheter/Dekorert_fiskeforsker_sl%C3%B8yer_Darwin-28926">avisa Dagen for noen år siden</a>.

Akvaforsk på Ås
I 1971 ble Gjedrem den aller første lederen for nystiftede Akvaforsk på Ås, som i dag heter Nofima. Det nye forskningsinstituttet skulle drive systematisk avlsarbeid på laks, etter modell fra alminnelig husdyravl.

Forskerkollegiet på Ås landbrukshøyskole var ikke bare først i verden til å drive avl på laks, de var også først i verden til å drive planmessig avl på en fiskeart over hodet.

Da bondesønnen fra Bjerkreim startet i sin nye jobb, var han ekspert på sau og geit, men helt blank på fisk. Heller ikke de andre forskerne hadde spesiell fiskerikompetanse å vise til. Blant oppdretterne på Vestlandet ble det nye påfunnet møtt med betydelig skepsis. Gründerne som nå ville temme laksen - mange av dem tidligere sildefiskere som hadde mistet livsgrunnlaget da silda forsvant - hadde liten tro på at laksen i nota kunne forandres på. Og i hvert fall ikke av denne gjengen.

Men de første oppsiktsvekkende resultatene forandret alt.

- Jeg husker det ennå. Sivert Grøntvedt på Hitra ringte begeistret. De så forskjell! Tilveksten var økt med hele 15 prosent, samtidig som den nye laksen utnyttet fôret bedre. Et gjennombrudd, og det bare på én generasjon! Jeg glemmer det aldri, forteller Gjedrem. Plutselig ville alle ha avlsmateriale fra den nye superlaksen.

Større enn laksen
Resten er en del av norgeshistorien, men for Trygve og kollegene sluttet det ikke der. Snart hadde arbeidet deres også fått globale ringvirkninger. Gjedrem mente tropiske oppdrettsarter kunne gjennomgå samme avlsprogram som laksen, og snart var de i gang med reker på Hawaii, karpe i India og tilapia på Filippinene.

[caption id="attachment_696" align="alignnone" width="1024"]<img class="wp-image-696 size-large" src="https://wp.biocosmos.no/wp-content/uploads/2020/03/DSC_0116-Trygve-Gjedrem-adjust1-1024x681.jpg" alt="" width="1024" height="681" /> - Laksen er stor, men tilapiaen er viktigere for verdens matvaresituasjon, sier Trygve Gjedrem.[/caption]

Og nå handlet det ikke om norske arbeidsplasser og eksportinntekter. Det handlet om å skaffe verden mat, i områder på kloden hvor det fantes få alternativer. Kunne arbeidet få betydning for verdens matvaresituasjon?

Gjedrem er ikke i tvil om at arbeidet med den ekstremt nøysomme tilapiaen har blitt langt viktigere enn laksen. Og han synes i all beskjedenhet at det er stort å ha fått være med på dette.

- I 2020 blir tilapia verdens mest produserte fisk, der spesielt afrikanske land nå har fått nye muligheter til å brødfø sine egne, sier han.

Da herværende journalist møtte den engasjerte pensjonisten for tre år siden, filosoferte han over hva han ville gjort, dersom han fikk et liv til:

- Hadde jeg fått et ekstra liv, skulle jeg ha drevet avl på skjell. Vi utnytter under én prosent av produksjonen i havet, det er enorme muligheter der ute, sa han.

Teltmakermisjonær i Mongolia
Underveis i livsløpet har Gjedrem også gjort andre ting enn å avle fisk. Blant annet har han vært såkalt teltmakermisjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband i Mongolia. I et land som er stengt for vanlige misjonærer, lærte han befolkningen det han kunne om avlsarbeid på finullet sau. Dessuten har mongolerne begynt å dyrke grønnsaker og strikke klær som et resultat av besøket. Som kristen vitenskapsmann mener Gjedrem at hans arbeid med å utvikle arter bare har økt troen på at Gud skapte verden.

- Kunstig utvalg som vi bruker i plante-, husdyr- og fiskeavlen er et kraftig redskap til å forme grupper slik vi ønsker dem. Vi skaper likevel ikke nye arter i avlsarbeidet. Det naturlege utvalget fungerer hele tiden i naturen, men kan ikke skape noe nytt. Så sant det er genetisk variasjon, vil det naturlige utvalget tilpasse og utvikle dyregrupper når miljøet endrer seg. Likevel er det urealistisk at naturlig utvalg skal ha skapt nye arter, uttalte Gjedrem til Dagen.

Seig fisk
91-åringen hører utvilsomt blant de seigeste av oss. Først som 88-åring leverte han inn kontornøklene på Ås og ble pensjonist. Da benyttet han anledninga til å berømme Nofima, for at de ikke for lengst hadde kastet ham ut.

For sin livslange innsats ble Trygve Gjedrem i 2014 <a href="https://nofima.no/nyhet/2014/06/hedret-norsk-havbrukspioner/">tildelt æresprisen</a> Honorary Life Member av den globale oppdrettsorganisasjonen World Aquaculture Society. Han er også hedret med St. Olavs Orden, Ridder av 1. klasse. Men Wikipedia har ennå ikke funnet ham, og etter det vi kan se er han heller ikke nevnt i noe norsk leksikon.

På tide å forandre litt på det?

&nbsp;

91 år og klokkeklar

Vil du forstå evolusjonsdebatten, er forskjellen på mikro- og makroevolusjon noe av det viktigste du kan lære deg. I de fleste debatter opplyses det ikke hvilken av de to typene evolusjon man snakker om.



Blander begreper Hva er forskjellen? Du finner en god beskrivelse på side 13 i Bi 2 (Gyldendal 2014):



«Mikroevolusjonen dreier seg om evolusjonen av ulike gener, mens makroevolusjonen handler om konsekvensene disse forandringene får for organismer og arter. Med mikroevolusjon mener vi altså hvordan genene i en populasjon kan endre seg over noen få generasjoner (…), mens vi med makroevolusjon mener hvordan en art kan gi opphav til en eller flere nye arter over et lengre tidsspenn».



Men kanskje blander også denne boka sammen de to begrepene allerede på side 23:



«Til tross for at evolusjonsteorien er svært godt underbygd og alle seriøse biologiske fagmiljøer støtter den, betyr ikke det at evolusjonsbiologer er helt enige om alle detaljer i teorien. Men at evolusjon skjer, er de enige om».



Den siste setninga er nemlig både rett og gal på samme tid. Det kommer alt an på om det er mikroevolusjon eller makroevolusjon man snakker om.



Kan ikke bevises Det er riktig at forskerne er enige om at mikroevolusjon skjer, som for eksempel at bakterier blir resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika. Når det gjelder makroevolusjonen, er saken mye mer problematisk. Det påpeker boka på side 12:



«Det er viktig å understreke at evolusjonsteorien ikke kan bevises på samme måte som et matematisk bevis, men bygger på stadige observasjoner som underbygger teorien».



Spørsmålet om hvorvidt evolusjon har ført til at arter har forandret seg så mye at de har dannet nye arter - eller for den saks skyld at livet først oppstod i én enkelt celle som så har utviklet seg til alt liv vi ser på jorden - er altså mye mer vrient. Og her er ikke forskerne like enige som når de snakker om mikroevolusjon.



Årsaken er opplagt: Mikroevolusjon kan observeres under mikroskopet. Makroevolusjon er en teori om ting som har skjedd for millioner av år siden. I over 100 år har det vært forsket intenst for å bevise makroevolusjon. Så langt har det ikke ført fram. Tvert om; jo mer det forskes, dess mer komplisert og «umulig» synes det at livet i det hele tatt eksisterer.



Likevel fortsetter vi å undervise teorien svært overfladisk, uten å påpeke de mangelfulle sidene ved den.

Det finnes to typer evolusjon

Naturens konstruksjoner: Sommerfugler

Avansert

Alle artikler

Arkiv

Header Menu

Header Menu - Bad browsers

Naturens konstruksjoner: Hvalens fossil og genutfordring

Michael Behe sender en hilsen til fremmøtte på boklanseringa - og til norske lesere.

91 år og klokkeklar

Nyeste artikler

Jonathan Wells på polsk

Oppskriftsboka i cellene dine

Lærebok lyver om Bondevik

«Vitenskapen åpner for Gud»

Første jobb for BioCosmos

Tok «feil» bøker med hjem

Populære emner

Mer

Det finnes to typer evolusjon

Mistet barnetroen

Å tro på Lotto

Tilfeldighet kan ikke bevises

Sier «ja takk begge deler»

1000 vitenskapsfolk tviler

Ligner Big Bang-motstand

91 år og klokkeklar

Nyeste artikler

Jonathan Wells på polsk

Oppskriftsboka i cellene dine

Lærebok lyver om Bondevik

«Vitenskapen åpner for Gud»

Første jobb for BioCosmos

Tok «feil» bøker med hjem

Populære emner

Mer

Det finnes to typer evolusjon

Mest leste

Fjernet omstridte tegninger

Det finnes to typer evolusjon

Bjørkemålerforsøk som falt

Mistet barnetroen

Å tro på Lotto

Tilfeldighet kan ikke bevises

Sier «ja takk begge deler»

1000 vitenskapsfolk tviler

Ligner Big Bang-motstand